Dagen etter var det tåke. Ho gjekk han i møte, men han kom ikkje som avtalt. Det var berre ein moglegheit, tenkte Eva, Han måtte ha gått seg bort i tåka.
No seksti år etter, gjer Eva som ho alltid har gjort i alle desse åra. Ho går ut når tåka kjem. Ho går alltid mot hotellet. Han må jo være der i skodda eit sted. Ho lova å møte han på halvvegen og har ikkje tenkt å svikte.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar