Tore og Halvar spilte sjakk ein gong i måneden. Det hadde dei gjort i 50 år, og Tore vant alltid. Men denne gongen skulle Halvar vinne. Han hata å tape, og skulle sette Tore i sjakk matt. Brekknøttetreet han hadde tatt med heim frå India for mange år siden, var nå blitt stort, og produserte nok frø til ein dødelig dose stryknin. Og den hadde han blanda inn i whiskyen til Tore. Til kvart spill naut dei nemlig eit glass whisky.
Halvar satte whiskyglassene på plass, og dei begynte å spille. Halvar hadde kvitt, og starta med ei spansk åpning, men som vanlig fikk Tore raskt overtaket. Halvar var dog ikkje bekymra, for når dei hadde spilt ein time, skulle whiskyen drikkes. Slik gjorde dei det kvar gong dei spelte. Og da ville Tore bli utspelt. Halvar var så spent, at han måtte på do.
Tore, som i alle år hadde hatt mistanke om at hans whisky var vanna ut av Halvar, nytta no sjansen til å bytte whiskyglassa mens Halvar var opptatt med sitt. "To trekk til, så tar vi whiskypausen", sa Halvar då han var ferdig med å late vannet. Tore, som hadde gått på med "Marshall-angrepet", var i klar angrepsposisjon, men no skulle Halvar sørge for at han settes i sjakk matt for godt.
Så var whiskypausen endelig der, og dei løfta kvart sitt glass. "Skål", sa Halvar, og tok bånnski. "Det var ein underlig smak av den whiskyen", var det siste Halvar tenkte før han nok ein gong tapte, men no for aller siste gong....
